85 % er bekymret for bivirkningene av eksponering for enhver form for stråling, fra smarttelefoner, men til og med av medisinske årsaker.
ΟDe fleste grekere sier at de er bekymret for strålingseksponeringen deres (85 %). Hovedårsaken de nevner er frykten for mulige konsekvenser for helsen deres (79%). Mobiltelefonantenner (59%) og mobiltelefoner (57 %) er de to kildene til elektromagnetisk stråling som skaper mest bekymring. Dessuten sier tre av fire grekere (74 %) at de er imot bruk av atomenergi, mens bare én av fem er for.
Disse kommer frem fra den første landsdekkende opinionsundersøkelsen om stråling utført av Hellenic Atomic Energy Commission (GAEC) innenfor rammen av programmet "Evaluering av aktiviteter på nasjonalt nivå for beskyttelse mot ioniserende og ikke-ioniserende stråling - Handlinger", med koden. navn "AVRA".
Data for Hellas fra opinionsundersøkelser angående strålingsspørsmål var til nå bare tilgjengelig i fragmenter og kun for spesifikke saker, med hovedkilden Eurobarometeret. På nasjonalt nivå var det aldri tidligere utført forskning på hele spekteret av stråling, oppfatningen av fare og holdningene til den greske offentligheten til kritiske spørsmål knyttet til folkehelse og beskyttelse av miljøet.
Η forskning, som skal brukes til utvikling av informasjons- og opplæringsaksjoner av GAEC, ble utført på et utvalg på 1.811 2018 personer, med telefonintervjuer i perioden juni-juli XNUMX av forsknings- og meningsmålingsselskapet Palmos Analysis.
Blant andre funn:
• Ni av ti respondenter oppgir at de har gjennomgått medisinske undersøkelser eller behandlinger med en eller annen form for stråling. Røntgen thorax er den vanligste undersøkelsen med stråling (90%).
89 % har aldri bedt legen om å gjennomgå en undersøkelse med stråling på eget initiativ.
• Omtrent halvparten av respondentene oppgir at de er «veldig» eller «ganske» bekymret for sin eksponering for stråling fra medisinske undersøkelser.
• Nesten hele befolkningen (97 %) ser ut til å være klar over at vi mottar stråling i det naturlige miljøet vi lever og beveger oss i.
• Solen (55 %) og antennene (39 %) er de viktigste spontane rapportene fra respondentene som kilder til eksponering for stråling fra miljøet.
• Fire av ti respondenter sier de har hørt om naturlig radioaktiv radongass.
• Radioaktivt avfall, radon, solarium og mobiltelefonantenner er vurdert som de farligste kildene til stråling.
• Mobiltelefonantenner (59 %) og mobiltelefoner (57 %) er de to kildene til elektromagnetisk stråling som bekymrer respondentene mest.
• Sju av ti sier at de ville vært bekymret og reagert aktivt dersom en mobilantenne ble installert i nærheten av hjemmet deres.
• På 4% er penetrasjonen av bruk av solarium maskiner i befolkningen i landet, 18 år og over. Ultrafiolett stråling karakteriseres som en risikofaktor (95 %) og kun 1 % av de spurte oppgir at det ikke er en risiko.
• Tre av fire (74 %) sier de er imot bruk av atomenergi til elektrisitetsproduksjon, mens nesten én av fem (18 %) sier de er for.
• Flertallet (83 %) oppgir, i forhold til driften av atomkraftverk i nabolandene til Hellas, at de er redde for muligheten for en ulykke som kan sette oss i fare, mens bare 7 % oppgir at de ikke gjør det. føler at de er i fare fra operasjonen deres.
• Åtte av ti oppgir at de er «veldig» eller «ganske» bekymret for muligheten for en atomulykke i den større delen av landet vårt med mulige konsekvenser av radioaktivitet i Hellas, mens bare én av ti oppgir at de er «en lite" eller "bekymret" ikke i det hele tatt".
• Det er mangel på informasjon om håndtering av nødsituasjoner med konsekvenser av radioaktiv forurensning, da ca. 76 % sier de er «ikke» eller «lite» informert om de aktuelle prosedyrene og kun 13 % sier «nok» eller «mye». oppdatert.
Åtte av ti sier de er «ikke i det hele tatt» (8 %) eller «lite» (54 %) klar over spørsmålet om håndtering av radioaktivt avfall. De aller fleste (25 %) oppgir at det ut fra det de vet finnes radioaktivt avfall i landet vårt.
• Syv av ti oppgir at spørsmålet om håndtering av radioaktivt avfall i Hellas angår dem «mye» (40 %) eller «nok» (29 %).
• 84 % sier de er imot opprettelsen av et midlertidig lagringsanlegg for radioaktivt avfall i deres større bostedsområde, mens bare 12 % sier de ville akseptert det. Andelen av de som ville akseptert installasjon av en slik enhet, synes høyere blant unge i alderen 17 – 24 år (20 %) og 25 – 34 år (17 %).
37 % oppgir at det største problemet er påvirkningen på de neste generasjonene, på grunn av radioaktivt avfalls lange levetid, og 33 % rapporterer om sannsynligheten for en ulykke under håndtering av radioaktivt avfall. En mindre prosentandel refererer til de høye økonomiske kostnadene ved håndtering av radioaktivt avfall (15 %) og kompleksiteten til tekniske løsninger for håndtering av radioaktivt avfall (8 %).
• Mangel på tillit til offentlige myndigheter når det gjelder stråle- og strålevernspørsmål registrert i undersøkelsen: 40 % sier de ikke stoler på dem «i det hele tatt», 25 % stoler «litt» på dem, 14 % «mye» eller «nok» og 20 % er nøytrale.
• 64 % mener at spørsmål om strålevern og kjernefysisk sikkerhet ikke håndteres på en transparent måte av de kompetente myndighetene i landet.
• 96 % oppgir at de ikke vet hvem som er kompetent tilsynsmyndighet for strålesikkerhet i landet.
• Tre av fire (73 %) rapporterer at relevant informasjon ikke er tilstrekkelig/ikke nok.
[the_ad_group id = ”966 ″]
