Σi følge Tony Anscombe, leder for offentlig sikkerhetsinformasjon i det globale cybersikkerhetsselskapet ESET, svaret på spørsmålet er: "sannsynligvis ja".
I sin artikkel, o Tony Anscombe fra ESET, snakker om hvem som til slutt betaler løsepenger når nettkriminelle som stjal eller blokkerte verdifull data og data fra forretningssystemer, utpresser dem og til slutt bedrifter overgir seg og betaler beløpet.
Disse angrepene kalles løsepenge-angrep der «løsepenger» betyr «løsepenger».
Bare tenk deg et øyeblikk, sier han Anscombe, som du går i butikken for å kjøpe noe for 100 euro. Avhengig av hvor du er i verden, kan det hende du må legge til merverdiavgift i kassen og kjøpskvitteringen vil vise 100 euro for varene og kanskje pluss 10 euro for avgiften, totalt 110 euro.
Bedriften som selger produktet må tjene penger og dekke sine kostnader, som kan omfatte personalhonorarer, kostnader til anlegg, forsikring, transport og mye mer knyttet til driften.
Men når et selskap blir angrepet av løsepengevare og bestemmer seg for å betale løsepenger til nettkriminelle for å få tilbake tilgang til systemene sine eller for å forhindre at data lekkes til offentligheten eller for å selge sine data til offentligheten mørk web, regnes dette som en forretningskostnad og er en kostnad som bør inkluderes i sluttprisen på produktet eller tjenesten som kundene betaler.
Så hva ville du tenke hvis du i kvitteringen for kjøpet du gjorde så at selskapet finansierer nettkriminalitet på en eller annen måte som følger: produkt 100 euro, skatt 10 euro, donasjon til nettkriminelle 2,50 euro? «Jeg mistenker, og jeg håper, at du ville utfordre siktelsen og reagere. Jeg ville imidlertid gjort det." han sier Tony Anscombe av det globale cybersikkerhetsselskapet.
Selvfølgelig vil selskapene sannsynligvis svare: "Det spiller ingen rolle, vi er forsikret for cybersikkerhetsrisiko og forsikringen vår vil betale mesteparten av løsepengene". Dette kan godt være tilfelle, men selskapet må betale forsikringsselskapet som jobber ut fra sannsynligheten for risiko når det tar premie.
Det vil si at hvis forsikringsselskapene forsikrer 10 selskaper og ett av 10 av dem blir offer for løsepengeprogram, vil kvitteringen fra et av disse 10 selskapene vise transaksjonen på 100 euro, 10 euro skatt, pluss en donasjon på 2,5 euro til nettkriminelle, betalt gjennom forsikringsselskapet. Pengene for å betale løsepengene kommer til syvende og sist fra deg, forbrukeren.
I følge artikkelen hans The Hill, svarer på et spørsmål fra senatoren Mazie Hirono USAs assisterende direktør for FBI Cybercrime, Bryan Vorndran, uttalt at "Vårt syn er at løsningen ikke er å forby løsepengeselskaper å betale løsepenger". For sannsynligvis vil de ende opp med å betale løsepenger i hemmelighet uten å rapportere til myndighetene om cyberangrepet.
Dette er sannsynligvis grunnen til at Senatets justiskomité ser ut til å foreslå at løsningen er å oppmuntre selskaper til å rapportere slike angrep til myndighetene og ikke innføre et forbud mot løsepenger.
Det er mange spørsmål rundt dette problemet, og én ting er sikkert: kontroversen om hvorvidt vi skal betale løsepenger for presseangrep. ransomware ikke i noe tilfelle er den fullført. Dette er absolutt en god ting – for med debatten og de ulike synspunktene vil det komme en sikrere konklusjon.
Inntil da er det imidlertid sannsynlig at vi forbrukere vil se prisene på produkter og tjenester stige slik at selskaper kan fortsette å betale løsepenger til utpressere, enten direkte eller gjennom deres forsikringsselskaper.
"Jeg overlater deg med ordene til Margaret Thatcher, 14. oktober 1988«Konkluderer spesialisten hennes ESET: “Når du bukker under for terroristenes krav, skaper du mer terrorisme".
pressemelding
Ikke glem å følge den Xiaomi-miui.gr på Google Nyheter å bli informert umiddelbart om alle våre nye artikler! Hvis du bruker RSS-leser, kan du også legge til siden vår på listen din ved å følge denne lenken >> https://news.xiaomi-miui.gr/feed/gn
Følg oss på Telegram slik at du er den første til å lære alle våre nyheter!
