Den europeiske union: Den kontroversielle reformen som endrer reglene på Internett

Dens medlemsland EU vedtok i dag en kontroversiell pakke av opphavsrettsreform som har som mål å tilpasse den europeiske opphavsrettslovgivningen til den digitale tidsalderen, som dateres tilbake til 2001, for å sikre at artister og nyhetsutgivere får rettferdig betalt.

Τa disse tiltakene, som har allerede blitt godkjent av Europaparlamentet, støttet av 19 medlemsland. DE Nederland, Luxembourg, Polen, Italia, Finland og Sverige var imot, mens Belgia, Slovenia og Estland de avsto.

Dagens avstemning var siste steg før tiltakene ventes å ta to år.

I en uttalelse fra Det europeiske råd, den rumenske ministeren Valer Daniel Breaz, hvis land har det roterende EU-presidentskapet, ønsket velkommenen balansert tekst, som skaper mange muligheter for europeiske kreative sektorer til å trives og bedre reflektere vårt kulturelle mangfold og andre felles europeiske verdier, men også for brukere hvis ytringsfrihet på Internett vil bli styrket.'.

Reformen ble godkjent til tross for at mange kritikere hevdet at den ville skade den frie utvekslingen av informasjon på internett. Internett-giganter liker Google og YouTube, har også uttrykt sin motstand.

Til dags dato har titusenvis av mennesker over hele Europa protestert mot reformen. Spesielt kontroversiell er den såkalte Artikkel 13, som krever at sosiale nettverkssider sikrer at innholdet ikke bryter opphavsrettsregler når de legger ut noe.

Motstandere av reformen frykter at den vil føre til «postfiltre», en automatisert programvare som de sier kan oppdage og blokkere legitimt innhold.

Tiltakene krever også plattformer som f.eks Google Nyheter betale utgivere for korte tekster som vises i søkeresultater.

Noen kritikere har advart om at begrepet ville skade de små forlagenes forhandlingsposisjon vedr Google. De siterer også en tysk lov i 2013 som sørger for en lignende mekanisme, som ikke har gitt utgivere betydelige inntekter.

Kilde