Blokaden ble satt av Kina på datamaskiner i offentlige kontorer og offentlige institusjoner i landet.
ΑDet ble bestemt at i løpet av de neste tre årene måtte datamaskinene som ikke ble laget i landet byttes ut.
Dette er det første offentlig kjente myndighetsmandatet med et spesifikt fokus på offentlige anskaffelser for å henvende seg til innenlandske leverandører. Den nye politikken er en del av Kinas bredere strategi om i økende grad å løsrive seg fra utenlandsk teknologi.
Avgjørelsen, sier APE-MPE, som siterer Financial Times, vil trolig ramme amerikaneren multinasjonale selskaper teknologiselskaper som HP, Dell og Microsoft, som har gjort stor eksport til Kina. Beslutningen kommer som svar på et amerikansk forsøk på å begrense bruken av kinesisk teknologi, ettersom handelskrigen mellom de to store landene gradvis har fått karakteristikkene av en «kald krig» innen teknologi og kunnskap.
Tidligere i år forbød Trump-administrasjonen amerikanske selskaper å gjøre forretninger med det kinesiske selskapet Huawei, med henvisning til nasjonale sikkerhetsgrunner. (pioner innen femte generasjon 5G-nettverk) og allerede amerikanske Google, Intel og Qualcomm har annonsert at de fryser samarbeidet med Huawei.
Den amerikanske regjeringen presser europeiske myndigheter til å ekskludere det kinesiske selskapet fra nye eller fremtidige 5G-nettverksinstallasjonsprosjekter.
China Securities-analytikere anslår at 20 til 30 millioner utenlandske datamaskiner og annen maskinvare vil måtte erstattes etter den nye regjeringens politikk, som ble annonsert etter en tidligere ordre fra kommunistpartiets hovedkvarter, som vil bli satt på plass i massevis i tråd med nyttår. Den nye policyen har allerede blitt døpt "3-5-2", fordi 30 % av de nødvendige utskiftningene forventes å bli utført i 2020, 50 % i 2021 og de resterende 20 % i 2022.
Landets sikkerhetslov, vedtatt i 2017, krevde at offentlige tjenester og kritisk infrastruktur skulle bruke «sikker og kontrollert teknologi». De siste pliktene til USA på bekostning av Kina ga det haster med den nye politikken for selvforsyning og støtte til innenlandske teknologier.
Analytiker Jefferies anslår at amerikanske teknologiselskaper så langt har generert om lag 150 milliarder dollar i året i inntekter fra Kina, selv om mye av det kommer fra kinesiske private selskaper.
Analytikere sier også at å erstatte programvaren med kinesisk vil være en vanskeligere oppgave enn datamaskiner, spesielt fordi de amerikanske operativsystemene Microsoft Windows og Aplle macOS er mye brukt i Kina. Offentlige tjenester må nå stole helt på kinesiske operativsystemer (som Kylin OS) og tilsvarende innenlandske applikasjoner.
Men også på maskinvarenivå oppstår det vanskeligheter i globaliseringens tidsalder. Kinesiske Lenovo, som monterer mange av produktene sine i Kina, leverer for eksempel sine prosessorer fra amerikanske Intel og sine lagringsmedier (stasjoner) fra sørkoreanske Samsung.
Det gjenstår å se om den nye offentlige teknologipolitikken vil påvirke Kinas private selskaper.
[the_ad_group id = ”966 ″]